| Резюме: | Kronikk av Masud Gharahkhani, stortingspresident og Arvinn Gadgil, direktør for FNs Utviklingsprograms Oslo Governance Centre Ingress Demokratiene i verden er i tilbakegang. Vi har skrudd klokka tilbake til 1989.Brødtekst: [i dag] Den 15. september markeres den internasjonale dagen for demokrati, og markeringen er viktigere enn på lenge. Stadig flere i verden lever under autoritært styre. Det går i utforbakke med demokratiske rettigheter og farten øker. Å forsvare demokratiet handler om langsiktig, taktfast og utålmodig handling. Selv i Norge må vi stadig forsvare og forbedre vårt demokrati.Kvaliteten og utbredelsen av demokratiet i verden er i dramatisk endring, viser forskningsprosjektet «Varieties of Democracy». Tilbakegangen har skjedd gradvis siden 2011, der de siste ti årene har ført verden tilbake hele 33 år. Flere negative utviklingstrekk slår inn på samme tid. Sivile rettigheter innskrenkes, ytringsfrihet, forsamlings- og foreningsfrihet strupes og makten konsentreres i økende grad hos noen få. Hvorfor er det blitt sånn? Årsakene til demokratiets tilbakegang er flere og kompliserte. Én grunn er sosial og økonomisk tilbakegang. FNs utviklingsprogram presenterte nylig en oppsiktsvekkende rapport som viser at i ni av ti land går utviklingen faktisk i revers. Pandemien og krigen i Ukraina er blant krisene som har gitt store, negative konsekvenser for milliarder av mennesker i verden. Vi river ned vår egen økonomiske og sosiale fremgang fordi vi ikke løser konflikter, ikke samarbeider godt nok om svar på krisene, ikke stanser klimaendringer og ikke stopper den økende ulikheten. Samtidig opplever verden en stigende polarisering der tilliten i samfunnet svekkes. Knappe 30 prosent av verdens befolkning stoler på andre mennesker, ifølge rapporten til FNs utviklingsprogram. Denne grunnleggende mangelen på tillit, både mellom mennesker og mellom befolkning og politikere, skaper grobunn for autoritære styresett. Når dette sammenfaller med en teknologisk utvikling der desinformasjon og hatretorikk spres med rekordfart, utfordres selve grunnmuren i demokratiet verden over.Demokratiets tilbakegang kan stanses, men det krever resolutt ledelse og handling. Vi må beskytte det som skaper fremgang og de som faller fra, vi må søke felles løsninger på tvers av landegrenser, slik at vi kan stå imot kriser og bygge varige tillitsfelleskap.Gevinstene er mange. Demokrati gagner økonomien. Demokratier har også positiv innvirkning på fred og sikkerhet, viser rapporter fra “Varieties of Democracy”. Den økonomiske veksten var dobbelt så stor for demokratier sammenlignet med autokratier i perioden mellom 1970 og 1989. Land som jobbet med å forbedre demokratiet de siste 25 årene, opplevde mer enn 20 prosent raskere økonomisk fremgang enn de som ikke gjorde det. Når folk føler trygghet og blir tatt med i beslutningsprosesser bidrar det til produktivitet og stabilitet. Velfungerende demokratier kriger ikke mot hverandre, og demokratisk utvikling begrenser væpnet konflikt og krig. På regionnivå er funnene de samme. Land som er i regioner med stor grad av demokrati, er mindre utsatt for væpnet konflikt. På den andre siden er land i regioner med lite demokrati mer utsatt for væpnet konflikt.Samtidig som det er markant tilbakegang for demokratiet over hele kloden, så er det også tegn til at folk ikke aksepterer denne megatrenden. Mennesker over hele verden mobiliserer for å få sine stemmer hørt, og for å sikre viktige rettigheter. Disse folkelige bevegelsene kan være kimen til en ny vår for demokratiet. Skal vi sikre fred og sosial fremgang er demokratiet helt avgjørende. I en tid da alle samfunn i verden, også det norske, står overfor store kriser, kreves det endringer i måten vi lever på. Selv i de land som topper indekser for demokrati og utvikling, viser tiden vi er inne i at demokratiet ikke kan tas for gitt. Skal man få med seg folk på store endringer må de ha reell deltakelse og oppleve at de er med på å bestemme over egne liv. Vi må sikre at våre samfunn har inkluderende styresett som er mottakelig for kritikk og opposisjon. Vi må gi sivilsamfunnet mulighet til å være aktivt og uttrykke seg fritt. Og vi må gi det enkelte menneske retten og evnen til å delta i beslutningsprosesser. Demokratiet er ikke gratis, men det er ingenting som gir mer verdi. --00-- |